Kartlegging av KI-bruk i klinikken: Hvordan gå fra ad hoc-praksis til systematisk oversikt?

1. Kontekstualiserende innledning

Mange tannklinikker bruker allerede kunstig intelligens – ofte uten at dette er samlet definert som «KI-bruk».

Systemene kan være integrert i:

• Røntgenanalyse

• Beslutningsstøtte

• Tale-til-tekst

• Administrativ automatisering

• Pasientkommunikasjon

Bruken kan ha oppstått gradvis, gjennom leverandøroppdateringer eller enkeltpersoners initiativ.

EU AI Act og økt regulatorisk oppmerksomhet gjør det nødvendig å etablere eksplisitt oversikt. Uten kartlegging er det vanskelig å plassere ansvar, etablere kontroll eller dokumentere praksis.

2. Operasjonell implikasjon

Kartlegging er et styringstiltak – ikke en teknisk øvelse.

For ledelsen innebærer dette å:

• Identifisere all faktisk KI-bruk.

• Avklare bruksområder.

• Knytte systemene til ansvarsbærere.

• Vurdere risiko og kontrollbehov.

• Dokumentere funnene.

Oversikt er en forutsetning for governance.

Uten samlet kartlegging forblir KI-bruken fragmentert og personavhengig.

3. Analytiske hovedpunkter

3.1 Identifisering av faktiske bruksområder

Første steg er å kartlegge hva som faktisk brukes – ikke hva man antar brukes.

Dette kan omfatte:

• Innebygde KI-funksjoner i journalsystem.

• Bildeanalyseverktøy.

• Eksterne språkmodeller.

• Transkripsjonsløsninger.

• Markedsføringsverktøy med automatisert innhold.

Ofte er KI-funksjonalitet integrert uten at det eksplisitt omtales som kunstig intelligens.

Kartlegging må være konkret.

3.2 Risiko ved fragmentert praksis

Ustrukturert KI-bruk kan føre til:

• Uklar ansvarsplassering.

• Ulik praksis mellom ansatte.

• Manglende dokumentasjon.

• Uforutsigbar databehandling.

• Manglende human oversight.

Fragmentering oppstår ofte når teknologi innføres uten helhetlig vurdering.

Risikoen ligger ikke nødvendigvis i teknologien, men i fravær av struktur.

3.3 Metodisk tilnærming til kartlegging

En systematisk kartlegging kan følge en enkel struktur:

1. Liste over alle digitale systemer i bruk.

2. Identifisere hvilke som benytter KI.

3. Beskrive faktisk bruksområde.

4. Plassere ansvar.

5. Vurdere behov for menneskelig kontroll.

6. Dokumentere funnene samlet.

Kartlegging bør forankres på ledelsesnivå.

Det er ikke en oppgave for enkeltbehandler alene.

3.4 Sammenhengen mellom oversikt og optimalisering

Kartlegging handler ikke om å redusere bruk.

Den handler om å:

• Forstå samlet risikobilde.

• Prioritere kontrolltiltak.

• Avdekke overlappende funksjoner.

• Sikre konsistent praksis.

Oversikt gir grunnlag for informerte beslutninger.

Uten oversikt blir beslutninger reaktive.

3.5 Kartlegging som kontinuerlig prosess

KI-funksjonalitet kan introduseres gjennom:

• Systemoppdateringer.

• Nye leverandører.

• Nye arbeidsrutiner.

Kartlegging bør derfor ikke være en engangsøvelse.

Ledelsen bør etablere:

• Rutine for gjennomgang ved anskaffelser.

• Periodisk oppdatering av oversikten.

• Integrasjon med internkontrollsystem.

Oversikt må vedlikeholdes.

4. Intern avklaringsmatrise

Følgende spørsmål bør være besvart:

1. Hvilke systemer i klinikken benytter KI?

2. Hvilke funksjoner brukes aktivt?

3. Hvilke berører pasientopplysninger?

4. Hvem har ansvar for hvert system?

5. Er deployer-rollen vurdert?

6. Er human oversight definert?

7. Foreligger dokumentasjon samlet?

8. Hvordan oppdateres oversikten ved endringer?

Dersom klinikken ikke kan fremlegge en samlet oversikt, foreligger et styringsmessig gap.

5. Avsluttende syntese

KI-bruk oppstår ofte gradvis. Ansvar må etableres bevisst.

Kartlegging er ikke et mål i seg selv.
Det er et fundament for videre styring.

En tannklinikk som har samlet, dokumentert og strukturert sin KI-bruk, står bedre rustet til å:

• Plassere ansvar

• Etablere kontroll

• Forberede tilsyn

• Forklare praksis

Oversikt er første steg mot governance.