Hvordan kartlegge all KI-bruk i en tannklinikk

Kunstig intelligens tas i bruk i stadig flere deler av tannhelsetjenesten. Teknologien kan analysere røntgenbilder, bidra til dokumentasjon i journal, automatisere administrative oppgaver og støtte kommunikasjon med pasienter.

I mange klinikker skjer denne utviklingen gradvis. Nye funksjoner i journalsystemer, nettbaserte verktøy eller automatiseringsløsninger kan tas i bruk uten en tydelig implementeringsprosess.

Resultatet kan være at KI brukes i praksis uten at virksomheten har en samlet oversikt over hvor teknologien faktisk inngår i arbeidet.

Denne artikkelen forklarer hvordan en tannklinikk kan kartlegge all bruk av kunstig intelligens i virksomheten, og hvorfor en slik oversikt ofte er første steg i ansvarlig styring av teknologien.

Hva menes med KI-bruk i tannhelse?

KI-bruk i tannhelse omfatter digitale systemer som analyserer informasjon, genererer forslag eller automatiserer oppgaver basert på statistiske modeller og maskinlæring.

I en tannklinikk kan dette blant annet inkludere:

• analyse av røntgenbilder eller diagnostiske data

• støtte til journalføring eller dokumentasjon

• automatisert pasientkommunikasjon

• analyse av kliniske eller administrative data

• automatisering av interne arbeidsprosesser

Mange av disse løsningene er tilgjengelige som integrerte funksjoner i journalsystemer eller som nettbaserte verktøy.

Dermed kan KI være til stede i klinikkens arbeid uten at den nødvendigvis oppfattes som et eget system.

Hvor oppstår ansvarsspørsmålet?

Behovet for kartlegging oppstår ofte når virksomheten ønsker å forstå hvordan teknologien faktisk brukes i praksis.

Tre forhold er vanlige.

Gradvis innføring av teknologi

KI kan introduseres gjennom oppdateringer i eksisterende systemer eller gjennom verktøy som ansatte begynner å bruke i arbeidshverdagen.

Ulike typer bruk i organisasjonen

Teknologien kan brukes både i kliniske, administrative og kommunikative oppgaver.

Dermed kan KI være til stede i flere deler av virksomheten samtidig.

Manglende samlet oversikt

Når systemer tas i bruk uten en felles kartlegging, kan det være uklart hvilke teknologier som påvirker arbeidsprosesser i klinikken.

Dette gjør det vanskelig å etablere styring og ansvar rundt bruken.

Vanlige misforståelser

«Vi bruker egentlig ikke KI»

Mange virksomheter antar at de ikke bruker kunstig intelligens.

I praksis kan KI allerede være en del av funksjonaliteten i systemer som brukes daglig, for eksempel analyseverktøy eller tekstgenerering i journalsystemer.

«Kartlegging gjelder bare kliniske systemer»

KI brukes ikke bare i kliniske vurderinger.

Teknologien kan også brukes i:

• dokumentasjon

• planlegging

• administrasjon

• pasientkommunikasjon

Dermed bør kartlegging omfatte hele virksomheten.

«Det holder å spørre IT-ansvarlig»

Teknologisk oversikt alene gir sjelden et fullstendig bilde.

Mye KI-bruk skjer gjennom individuelle verktøy eller funksjoner som tas i bruk av ansatte i arbeidshverdagen.

«Kartlegging er et engangstiltak»

Teknologi utvikler seg raskt, og nye funksjoner kan bli tilgjengelige gjennom oppdateringer eller nye verktøy.

Derfor er kartlegging ofte en løpende prosess.

Hva bør være på plass i praksis?

Kartlegging av KI-bruk handler først og fremst om å skape oversikt over hvor teknologien finnes i virksomheten.

Dette arbeidet kan ofte deles inn i flere steg.

Identifisere systemer som kan inneholde KI

Første steg er å identifisere systemer som kan inneholde KI-funksjonalitet.

Dette kan inkludere:

• journalsystemer

• røntgenanalyseverktøy

• administrative systemer

• tekstgenereringsverktøy

• analyse- eller planleggingsverktøy

Formålet er å få en oversikt over teknologier som kan påvirke arbeidsprosesser i klinikken.

Kartlegge faktisk bruk i arbeidshverdagen

Neste steg er å undersøke hvordan teknologien faktisk brukes.

Dette innebærer ofte dialog med ansatte i ulike roller, for eksempel:

• tannleger

• tannpleiere

• sekretærer

• administrasjon

Formålet er å forstå hvor KI inngår i arbeidshverdagen.

Dokumentere bruksområder

Når systemene er identifisert, kan virksomheten dokumentere:

• systemnavn

• formål

• hvilke oppgaver systemet brukes til

• hvilke deler av virksomheten som bruker det

Dette danner grunnlaget for et enkelt KI-register.

Vurdere hvilke prosesser som påvirkes

Kartleggingen bør også beskrive hvilke arbeidsprosesser teknologien påvirker.

Eksempler kan være:

• diagnostisk analyse

• journalføring

• administrasjon

• pasientkommunikasjon

Dette gir et bedre grunnlag for videre styring.

Oppdatere oversikten over tid

Når oversikten først er etablert, kan den oppdateres når nye systemer tas i bruk eller eksisterende systemer får nye funksjoner.

Slike kartlegginger samsvarer også med utviklingen i europeisk regulering av kunstig intelligens, hvor virksomheter forventes å vite hvilke KI-systemer de bruker og hvordan disse påvirker arbeid og beslutninger. 

Eksempel på enkel kartleggingsmal

En enkel intern oversikt kan inneholde følgende felter:

En slik oversikt kan fungere som et første KI-register i virksomheten.

Acteras rolle i dette

Actera er etablert for å gi tannhelsevirksomheter struktur rundt ansvarlig bruk av KI.

Vi jobber ikke med teknologiutvikling eller kliniske beslutninger, men med styringsstruktur, ansvarslinjer og dokumentasjon – slik at KI kan brukes på en trygg, forutsigbar og etterprøvbar måte.

Kartlegging av faktisk KI-bruk er ofte første steg i dette arbeidet, fordi oversikt over systemer er en forutsetning for videre styring, risikoanalyse og dokumentasjon. 

Avsluttende betraktning

Kunstig intelligens kan være til stede i en klinikk uten at den nødvendigvis er synlig som en egen teknologi.

Derfor starter ansvarlig styring av KI ofte med et enkelt spørsmål: Hvor brukes teknologien egentlig?

Når virksomheten får en samlet oversikt over KI-bruk, blir det mulig å etablere tydelig ansvar, dokumentasjon og oppfølging av systemene over tid.