
Kartlegging av KI i klinikkjeder
Kartlegging av KI i klinikkjeder
Kunstig intelligens tas i bruk i stadig flere deler av tannhelsetjenesten. Teknologien kan analysere røntgenbilder, bidra til dokumentasjon i journal, automatisere administrative oppgaver og støtte kommunikasjon med pasienter.
I klinikkjeder kan denne utviklingen skje på flere nivåer samtidig. Enkelte teknologier innføres sentralt av kjeden, mens andre tas i bruk lokalt i enkeltklinikker eller gjennom funksjoner i eksisterende programvare.
Dette gjør at KI-bruk i klinikkjeder ofte er mer sammensatt enn i enkeltstående klinikker. Teknologien kan være spredt på tvers av systemer, leverandører og organisatoriske nivåer.
Denne artikkelen forklarer hvordan KI-bruk kan kartlegges i klinikkjeder, og hvilke strukturer som bidrar til å skape oversikt over teknologien i en større organisasjon.
Hva menes med KI-bruk i tannhelse?
KI-bruk i tannhelse omfatter digitale systemer som analyserer informasjon, genererer forslag eller automatiserer oppgaver basert på statistiske modeller og maskinlæring.
I en klinikkjede kan dette blant annet inkludere:
analyse av røntgenbilder eller diagnostiske data
støtte til journalføring eller dokumentasjon
automatisert pasientkommunikasjon
analyse av kliniske eller administrative data
automatisering av interne arbeidsprosesser
Disse funksjonene kan inngå i ulike typer systemer, for eksempel journalsystemer, røntgensystemer, administrative løsninger eller nettbaserte verktøy.
Når teknologien brukes i flere klinikker samtidig, blir oversikt over bruken et organisatorisk spørsmål for hele kjeden.
Hvor oppstår ansvarsspørsmålet?
I klinikkjeder oppstår ansvarsspørsmålet ofte fordi teknologibruken kan variere mellom klinikker.
Tre forhold er vanlige.
Sentrale systemer
Noen KI-systemer implementeres på kjedenivå, for eksempel i felles journalsystemer eller analyseverktøy.
Lokal bruk av teknologi
Enkelte klinikker kan ta i bruk verktøy eller funksjoner som ikke nødvendigvis er implementert sentralt.
Ulike leverandører og systemer
Klinikkjeder kan bruke flere typer programvare og leverandører. Dermed kan KI være integrert i flere systemer samtidig.
Når slike forhold oppstår, kan det være uklart hvor teknologien faktisk brukes i organisasjonen.
Vanlige misforståelser
«Alle klinikker bruker de samme systemene»
Selv om en kjede har standardiserte systemer, kan bruken av funksjoner variere mellom klinikker.
Dermed kan KI brukes ulikt i organisasjonen.
«Kartlegging kan gjøres sentralt»
Sentrale IT- eller systemfunksjoner kan ha oversikt over hovedsystemer, men ikke nødvendigvis over hvordan teknologien brukes lokalt i klinikkene.
«Dette gjelder bare kliniske systemer»
KI kan også brukes i administrative eller kommunikative verktøy.
Dermed bør kartlegging omfatte hele virksomheten.
«Oversikt oppstår automatisk»
Når teknologi tas i bruk gradvis, kan det være vanskelig å få en samlet oversikt uten en strukturert kartleggingsprosess.
Hva bør være på plass i praksis?
Kartlegging av KI i klinikkjeder krever vanligvis en kombinasjon av sentral oversikt og lokal innsikt.
Flere steg kan være relevante.
Kartlegging av sentrale systemer
Første steg er å identifisere KI-funksjoner i systemer som brukes på tvers av hele kjeden.
Dette kan inkludere:
journalsystemer
røntgensystemer
analyseverktøy
administrative plattformer
Kartlegging i enkeltklinikker
Deretter kan kjeden undersøke hvordan teknologi brukes i de enkelte klinikkene.
Dette kan avdekke:
lokale verktøy
funksjoner som brukes forskjellig
nettbaserte tjenester som ansatte benytter
Samle informasjon i et KI-register
Informasjonen kan samles i et felles KI-register for hele kjeden.
Et slikt register kan inneholde:
system eller verktøy
KI-funksjon
bruksområde
hvilke klinikker som bruker systemet
ansvarlig rolle
Avklare ansvarsnivåer
I klinikkjeder kan det også være relevant å avklare ansvar på ulike nivåer:
kjedenivå
regionalt nivå
klinikknivå
Dette gjør det lettere å følge opp teknologien i organisasjonen.
Oppdatere oversikten over tid
Når nye systemer tas i bruk eller eksisterende systemer oppdateres, bør KI-registeret oppdateres.
Dette bidrar til å opprettholde oversikt over teknologibruken i hele kjeden.
Slike kartlegginger samsvarer også med utviklingen i europeisk regulering av kunstig intelligens, hvor virksomheter forventes å ha oversikt over hvilke KI-systemer de bruker og hvordan disse påvirker arbeid og beslutninger.
Acteras rolle i dette
Actera er etablert for å gi tannhelsevirksomheter struktur rundt ansvarlig bruk av KI.
Vi jobber ikke med teknologiutvikling eller kliniske beslutninger, men med styringsstruktur, ansvarslinjer og dokumentasjon – slik at KI kan brukes på en trygg, forutsigbar og etterprøvbar måte.
I klinikkjeder innebærer dette blant annet å kartlegge teknologibruk på tvers av klinikker, etablere felles KI-register og utvikle strukturer som gir ledelsen oversikt over hvordan KI faktisk brukes i organisasjonen.
Avsluttende betraktning
I større organisasjoner kan KI være til stede i mange systemer og arbeidsprosesser samtidig.
Dette gjør kartlegging av teknologibruk til en mer kompleks oppgave enn i enkeltstående klinikker.
Når klinikkjeder etablerer en strukturert oversikt over KI-bruken på tvers av organisasjonen, blir det mulig å forstå hvor teknologien finnes og hvordan den påvirker virksomheten.
Dette danner grunnlaget for videre styring, ansvar og oppfølging av KI i hele organisasjonen.

Hva gjelder idag?
EU AI Act sine deployer-krav for høyrisiko-KI er utsatt til desember 2027. Kravene til AI-literacy, transparens, pasientinformasjon og journalføring gjelder allerede i dag.
Be om en vurdering
Artikkel 4 - AI-literacy.
Ansatte som bruker KI må ha tilstrekkelig kompetanse. I kraft siden februar 2025.
Artikkel 50 - transparens ved generativ KI.
Pasient skal informeres når generativ KI brukes i kommunikasjon eller dokumentasjon. Gjelder fra desember 2026.
Helsepersonellovens forklaringsplikt.
Pasient har rett til å forstå hva som inngår i behandlingen — også når KI er involvert.
Pasientjournalloven og GDPR.
Behandling av personopplysninger med KI krever rettslig grunnlag, dokumentasjon og menneskelig kontroll.
Helsetilsynets løpende tilsyn med journalføring
Gjelder uavhengig av AI Act.
Hva gjelder idag?
EU AI Act sine deployer-krav for høyrisiko-KI er utsatt til desember 2027. Kravene til AI-literacy, transparens, pasientinformasjon og journalføring gjelder allerede i dag.
Be om en vurdering
Artikkel 4 - AI-literacy.
Ansatte som bruker KI må ha tilstrekkelig kompetanse. I kraft siden februar 2025.
Artikkel 50 - transparens ved generativ KI.
Pasient skal informeres når generativ KI brukes i kommunikasjon eller dokumentasjon. Gjelder fra desember 2026.
Helsepersonellovens forklaringsplikt.
Pasient har rett til å forstå hva som inngår i behandlingen — også når KI er involvert.
Pasientjournalloven og GDPR.
Behandling av personopplysninger med KI krever rettslig grunnlag, dokumentasjon og menneskelig kontroll.
Helsetilsynets løpende tilsyn med journalføring
Gjelder uavhengig av AI Act.








