Når KI-bruk ikke er besluttet – men likevel skjer

Kunstig intelligens blir stadig mer tilgjengelig i helsetjenesten. Mange KI-verktøy kan tas i bruk uten installasjon, integrasjon eller omfattende tekniske prosesser.

Dette gjør at teknologien ofte finner veien inn i arbeidshverdagen før den er diskutert eller besluttet på ledelsesnivå. En kliniker kan bruke KI til å formulere journaltekst, en sekretær kan automatisere administrative oppgaver, eller et analyseverktøy kan tas i bruk i vurdering av røntgenbilder.

Slik bruk kan oppstå uten at virksomheten har en samlet oversikt over hvilke systemer som faktisk brukes.

Denne artikkelen forklarer hvorfor KI-bruk i klinikker ofte oppstår uten en formell beslutning, og hvilke organisatoriske spørsmål dette kan reise.

Hva menes med KI-bruk i tannhelse?

KI-bruk i tannhelse omfatter systemer som analyserer data, genererer forslag eller automatiserer oppgaver basert på statistiske modeller og maskinlæring.

I praksis kan dette inkludere:

• analyse av røntgenbilder og diagnostiske data

• støtte til journalføring eller dokumentasjon

• automatisert pasientkommunikasjon

• analyse av kliniske eller administrative data

• automatisering av interne arbeidsprosesser

Mange av disse løsningene er tilgjengelige som standardfunksjoner i programvare eller som nettbaserte verktøy.

Det gjør at teknologien kan tas i bruk uten omfattende implementeringsprosesser.

Hvor oppstår ansvarsspørsmålet?

Ansvarsspørsmålet oppstår når KI tas i bruk i arbeidshverdagen uten at virksomheten har tatt en tydelig beslutning om bruken.

Dette kan skje i flere situasjoner.

Når ansatte introduserer verktøy selv

Ansatte kan oppdage KI-verktøy som gjør arbeidet mer effektivt og begynne å bruke dem i dokumentasjon eller analyse.

Når nye funksjoner legges inn i eksisterende systemer

Journalsystemer eller administrative løsninger kan få nye KI-funksjoner gjennom oppdateringer. Disse kan tas i bruk uten en egen implementeringsprosess.

Når teknologien oppfattes som et personlig verktøy

Noen KI-verktøy brukes på samme måte som tekstbehandlingsprogrammer eller søkeverktøy. Dermed kan de oppfattes som individuelle hjelpemidler snarere enn systemer som påvirker virksomheten.

Når slike situasjoner oppstår, kan virksomheten stå i en situasjon hvor KI brukes i praksis – uten at bruken er organisert eller dokumentert.

Vanlige misforståelser

«Dette er bare individuelle hjelpemidler»

KI-verktøy kan oppfattes som personlige produktivitetsverktøy.

Når de brukes i arbeid med pasientinformasjon, dokumentasjon eller kliniske vurderinger, blir de imidlertid en del av virksomhetens arbeidsprosesser.

«Teknologien påvirker ikke klinikken»

Selv små verktøy kan påvirke hvordan arbeid utføres, for eksempel ved å generere tekst eller analysere informasjon.

Dermed kan teknologien indirekte påvirke hvordan beslutningsgrunnlag utformes.

«Dette gjelder bare store systemer»

Det er en vanlig antakelse at styring først blir relevant ved større teknologiske systemer.

I praksis kan også mindre verktøy få betydning dersom de brukes i sentrale arbeidsprosesser.

«Bruken stopper av seg selv»

Når ansatte først opplever at teknologi effektiviserer arbeid, vil bruken ofte øke over tid.

Uten oversikt kan virksomheten miste kontroll over hvilke systemer som faktisk brukes.

Hva bør være på plass i praksis?

Når virksomheter oppdager at KI brukes uten en formell beslutning, starter arbeidet ofte med å skape oversikt.

Flere tiltak kan være relevante.

Kartlegging av faktisk bruk

Det første steget er ofte å identifisere hvilke KI-verktøy som faktisk brukes i klinikken.

Dette kan inkludere:

• analyseverktøy

• tekstgenereringsverktøy

• automatiseringssystemer

Avklaring av ansvar

Virksomheten bør avklare hvem som har ansvar for å vurdere bruk av teknologi og følge opp systemene over tid.

Vurdering av hvordan teknologien påvirker arbeid

Ledelsen bør vurdere om KI påvirker:

• dokumentasjon

• kliniske vurderinger

• pasientkommunikasjon

• administrative prosesser

Etablering av en styringsstruktur

Når teknologien er kartlagt, kan virksomheten etablere en struktur for hvordan KI skal brukes og følges opp.

Dette kan inkludere oversikt over systemer, ansvarslinjer og retningslinjer for bruk.

Slike strukturer samsvarer også med utviklingen i europeisk regulering av kunstig intelligens, hvor virksomheter forventes å ha oversikt over og kontroll med hvordan KI brukes operasjonelt. 

Acteras rolle i dette

Actera er etablert for å gi tannhelsevirksomheter struktur rundt ansvarlig bruk av KI.

Vi jobber ikke med teknologiutvikling eller kliniske beslutninger, men med styringsstruktur, ansvarslinjer og dokumentasjon – slik at KI kan brukes på en trygg, forutsigbar og etterprøvbar måte.

Dette innebærer blant annet å kartlegge faktisk KI-bruk i virksomheter, etablere oversikt over systemer og utvikle styringsmodeller som gir organisasjoner bedre kontroll over teknologien i drift. 

Avsluttende betraktning

Kunstig intelligens tas ofte i bruk i arbeidshverdagen før virksomheter rekker å etablere strukturer rundt teknologien.

Dette er en naturlig konsekvens av at mange KI-verktøy er lett tilgjengelige og enkle å bruke.

Utfordringen oppstår først når teknologien påvirker arbeidsprosesser uten at virksomheten har oversikt over bruken.

Ved å kartlegge faktisk bruk og etablere tydelige styringsprinsipper kan klinikker gå fra uformell bruk av KI til en mer strukturert og etterprøvbar praksis.