Styrets rolle ved bruk av KI i helsetjenester

Kunstig intelligens blir en stadig mer integrert del av helsetjenesten. Teknologien brukes i dag til analyse av medisinske data, beslutningsstøtte, dokumentasjon og administrative prosesser.

Også i tannhelse tas KI gradvis i bruk gjennom journalsystemer, analyseverktøy og automatiserte arbeidsprosesser. I mange virksomheter skjer dette gjennom enkeltverktøy eller nye funksjoner i eksisterende systemer.

Når KI påvirker arbeidsprosesser, beslutningsgrunnlag eller pasientinformasjon, oppstår det imidlertid et styringsspørsmål som går utover den daglige driften: hvilken rolle har virksomhetens styre i å følge opp teknologibruken?

Denne artikkelen forklarer hvordan styrets ansvar ved bruk av kunstig intelligens i helsetjenester kan forstås, og hvilke overordnede styringsprinsipper som vanligvis er relevante.

Hva menes med KI-bruk i tannhelse?

KI-bruk i tannhelse omfatter digitale systemer som analyserer data, genererer forslag eller automatiserer oppgaver basert på statistiske modeller og maskinlæring.

Eksempler fra praksis kan være:

• analyse av røntgenbilder og diagnostiske data

• støtte til journalføring eller dokumentasjon

• automatisert pasientkommunikasjon

• analyse av kliniske eller administrative data

• automatisering av interne arbeidsprosesser

Slike systemer kan bidra til mer effektiv drift, men de kan også påvirke hvordan informasjon tolkes og hvordan beslutningsgrunnlag utformes.

Dette gjør at KI-bruk ikke bare er et operativt spørsmål, men også et spørsmål om virksomhetsstyring.

Hvor oppstår ansvarsspørsmålet?

Styrets rolle blir særlig relevant når teknologibruk påvirker virksomhetens overordnede ansvar og styring.

Tre situasjoner er typiske.

Når teknologi påvirker virksomhetens risikobilde

KI kan introdusere nye typer risiko knyttet til pasientsikkerhet, dokumentasjon, personvern eller driftskontroll.

Når teknologien påvirker kjerneprosesser

Systemer som analyserer kliniske data eller genererer journaltekst kan indirekte påvirke faglige vurderinger og dokumentasjon.

Når KI inngår i virksomhetens strategiske utvikling

Bruk av teknologi kan påvirke organisering, kompetansebehov og prioriteringer i virksomheten.

Når slike forhold berøres, blir KI-bruk også et spørsmål om virksomhetsstyring – et område hvor styret normalt har en rolle.

Vanlige misforståelser

«Styret trenger ikke forholde seg til teknologien»

Teknologi oppfattes ofte som et operativt ansvar for ledelsen.

Når teknologi påvirker virksomhetens risiko, drift eller strategiske utvikling, vil styret normalt ha et overordnet ansvar for å følge opp hvordan slike forhold håndteres.

«Styret må forstå teknologien i detalj»

Styrets rolle er ikke å vurdere tekniske detaljer i KI-systemer.

Ansvar knytter seg i større grad til styringsstruktur, risikoforståelse og organisatorisk kontroll.

«KI er et rent IT-spørsmål»

KI påvirker ikke bare teknologi, men også:

• arbeidsprosesser

• dokumentasjon

• beslutningsgrunnlag

• pasientkommunikasjon

Dermed berører teknologien også virksomhetens styrings- og kontrollsystemer.

«Styrets rolle oppstår først ved problemer»

Oppfølging av teknologi skjer ofte først etter hendelser eller avvik.

I praksis er styrets rolle primært knyttet til å sikre at virksomheten har struktur for å håndtere teknologi før slike situasjoner oppstår.

Hva bør være på plass i praksis?

Styrets rolle i KI-spørsmål handler normalt om overordnet styring, ikke operativ drift.

Flere elementer er ofte relevante.

Oversikt over teknologibruk

Styret bør ha en grunnleggende forståelse av hvilke typer KI-systemer virksomheten bruker, og hvilke områder de påvirker.

Forankring i virksomhetens styringssystem

Bruk av KI bør inngå i virksomhetens styringsstruktur, for eksempel gjennom:

• interne retningslinjer

• oversikt over systemer

• ansvarslinjer

Risikoforståelse

Styret bør ha innsikt i hvilke typer risiko KI kan introdusere, særlig i områder som:

• pasientsikkerhet

• dokumentasjon

• personvern

• operasjonell drift

Oppfølging gjennom ledelsen

Styret følger normalt opp teknologibruk indirekte gjennom virksomhetens ledelse.

Dette kan skje gjennom rapportering, gjennomgang av styringssystemer eller periodiske vurderinger av teknologibruk.

Dokumentasjon og kontroll

Virksomheten bør kunne vise at KI-bruk er vurdert og organisert gjennom tydelige strukturer.

Dette samsvarer også med utviklingen i europeisk regulering av kunstig intelligens, hvor virksomheter forventes å ha oversikt over og kontroll med hvordan KI-systemer brukes operasjonelt. 

Acteras rolle i dette

Actera er etablert for å gi tannhelsevirksomheter struktur rundt ansvarlig bruk av KI.

Vi jobber ikke med teknologiutvikling eller kliniske beslutninger, men med styringsstruktur, ansvarslinjer og dokumentasjon – slik at KI kan brukes på en trygg, forutsigbar og etterprøvbar måte.

Dette innebærer blant annet å bidra til etablering av styringsmodeller, oversikt over KI-systemer og dokumentasjon som gir både ledelse og styre bedre grunnlag for å forstå og følge opp teknologibruken i virksomheten. 

Avsluttende betraktning

Kunstig intelligens vil i økende grad påvirke hvordan helsetjenester organiseres og utføres.

For virksomheter innebærer dette ikke bare teknologiske valg, men også spørsmål om ansvar, styring og kontroll.

Styrets rolle ligger ikke i å styre teknologien direkte, men i å sikre at virksomheten har struktur og oversikt over hvordan teknologien brukes – og hvilke konsekvenser den kan ha for drift, risiko og pasientsikkerhet.