Hvem eier beslutningen om å ta i bruk KI i klinikken?

Kunstig intelligens tas i bruk i stadig flere deler av tannhelsetjenesten – fra røntgenanalyse og journalarbeid til administrasjon og pasientkommunikasjon. Mange av disse løsningene er lett tilgjengelige og kan tas i bruk uten omfattende implementeringsprosesser.

Dette gjør at teknologien ofte introduseres nedenfra i organisasjonen: en kliniker tester et verktøy, en sekretær automatiserer en oppgave, eller en leder innfører et nytt system for effektivisering.

Når KI begynner å påvirke arbeidsprosesser eller faglige vurderinger, oppstår imidlertid et mer grunnleggende spørsmål: Hvem har egentlig myndighet til å beslutte at slike systemer skal tas i bruk i klinikken?

Denne artikkelen forklarer hvordan beslutningsansvar for KI-bruk normalt bør forstås i tannhelse, og hvorfor dette først og fremst er et spørsmål om ledelse og styringsstruktur.

Hva menes med KI-bruk i tannhelse?

KI-bruk i tannhelse omfatter digitale systemer som analyserer informasjon, genererer forslag eller automatiserer oppgaver basert på data og statistiske modeller.

I en klinisk hverdag kan dette innebære:

• analyse av røntgenbilder eller diagnostiske data

• generering av journaltekst eller dokumentasjon

• støtte til behandlingsplanlegging

• automatisert pasientkommunikasjon

• analyse av administrative data eller klinikkdrift

Disse systemene fungerer som digitale beslutningsstøtter eller automatiseringsverktøy. De produserer forslag eller analyser som mennesker vurderer videre i sitt arbeid.

Selv om teknologien ofte presenteres som et verktøy, kan den påvirke hvordan fagpersoner arbeider, hvordan informasjon tolkes og hvordan beslutningsgrunnlag utformes.

Derfor handler spørsmålet om KI-bruk ikke bare om teknologi, men om organisering, ansvar og styring i virksomheten.

Hvor oppstår ansvarsspørsmålet?

I mange klinikker tas digitale verktøy i bruk gradvis og uformelt. Ansvarsspørsmålet oppstår først når teknologien blir en integrert del av arbeidsprosesser.

Tre situasjoner er særlig vanlige.

Når ansatte selv tar i bruk nye verktøy
Generative KI-verktøy eller analyseverktøy kan være tilgjengelige uten formell implementering. Ansatte kan begynne å bruke dem i dokumentasjon, kommunikasjon eller analyse uten at bruken er forankret i ledelsen.

Når teknologi påvirker kliniske vurderinger
Hvis et KI-system analyserer røntgenbilder eller genererer forslag til journaltekst, kan det påvirke hvordan fagpersoner vurderer informasjon.

Når eksterne systemer integreres i klinikkens drift
Mange KI-løsninger leveres av tredjepartsleverandører. Selv om teknologien utvikles eksternt, blir den en del av klinikkens operative arbeid når den tas i bruk.

I alle disse situasjonene oppstår spørsmålet om hvem som faktisk har beslutningsmyndighet over teknologien.

Vanlige misforståelser

«Den som bruker verktøyet bestemmer»

I praksis oppstår KI-bruk ofte fordi enkeltpersoner finner verktøy som effektiviserer arbeidshverdagen. Dette kan gi inntrykk av at beslutningen ligger hos den enkelte bruker.

I organisatorisk forstand er det imidlertid virksomheten som bestemmer hvilke teknologier som inngår i arbeidsprosesser. Når et verktøy påvirker dokumentasjon, pasientinformasjon eller kliniske vurderinger, blir det en del av virksomhetens systemer – uavhengig av hvem som introduserte det.

«Leverandøren avgjør hvordan systemet brukes»

Teknologileverandører utvikler løsninger, men de bestemmer ikke hvordan de brukes i klinikken.

Bruksområde, integrasjon i arbeidsprosesser og tolkning av resultater avgjøres av virksomheten som anvender systemet. Dermed ligger beslutningsansvaret for implementering hos klinikken selv.

«Dette er et IT-spørsmål»

KI blir ofte behandlet som en teknologisk anskaffelse. I praksis er beslutningen mer kompleks.

Når et system påvirker klinisk arbeid, dokumentasjon eller pasientkommunikasjon, berører det også:

• faglig forsvarlighet

• pasientsikkerhet

• internkontroll

• organisering av arbeid

Beslutningen om å ta i bruk KI er derfor ikke bare en teknologisk vurdering, men også en ledelsesbeslutning.

«Beslutningen tas én gang»

Implementering av KI oppfattes noen ganger som en enkel beslutning: enten tas systemet i bruk, eller så gjør det ikke det.

I praksis er KI-bruk mer dynamisk. Systemer kan oppdateres, endre funksjonalitet eller få nye bruksområder. Derfor er beslutningsansvaret kontinuerlig – ikke bare knyttet til første implementering.

Hva bør være på plass i praksis?

I en tannklinikk vil beslutningen om å ta i bruk KI normalt ligge hos virksomhetens ledelse eller eiere.

Dette skyldes at KI kan påvirke:

• kliniske arbeidsprosesser

• pasientinformasjon

• dokumentasjon

• ansvarslinjer i virksomheten

For å håndtere dette på en strukturert måte etablerer mange virksomheter noen grunnleggende prinsipper.

Kartlegging av teknologi
Virksomheten bør ha oversikt over hvilke KI-verktøy som faktisk brukes i klinikken. I mange tilfeller oppdages bruken først når den kartlegges systematisk.

Tydelig beslutningsmyndighet
Det bør være klart hvem som kan godkjenne nye systemer, og hvilke vurderinger som må gjøres før teknologi tas i bruk.

Rolleavklaringer
Ansvar for implementering, oppfølging og kontroll bør være definert.

Menneskelig kontroll
Når KI påvirker kliniske vurderinger eller dokumentasjon, må det være tydelig hvordan ansatte kan overstyre eller korrigere teknologiske forslag.

Dokumentasjon og sporbarhet
Virksomheten bør kunne forklare hvilke systemer som brukes, hva formålet er og hvordan bruken kontrolleres.

Denne typen struktur reflekterer også utviklingen i europeisk regulering av kunstig intelligens, hvor virksomheten som bruker teknologien har ansvar for hvordan den anvendes i praksis. 

Acteras rolle i dette

Actera er etablert for å gi tannhelsevirksomheter struktur rundt ansvarlig bruk av KI.

Vi jobber ikke med teknologiutvikling eller kliniske beslutninger, men med styringsstruktur, ansvarslinjer og dokumentasjon – slik at KI kan brukes på en trygg, forutsigbar og etterprøvbar måte.

Dette innebærer blant annet å tydeliggjøre hvem som har beslutningsmyndighet over KI-systemer, hvordan bruken dokumenteres, og hvordan virksomheten kan opprettholde kontroll over teknologien i drift. 

Avsluttende betraktning

Kunstig intelligens blir stadig mer tilgjengelig, og i mange tilfeller tas nye verktøy i bruk uten omfattende implementeringsprosesser.

Dette gjør det ekstra viktig å avklare hvem som faktisk beslutter bruken av teknologien.

I en klinisk virksomhet ligger dette ansvaret normalt hos ledelsen, fordi KI kan påvirke både arbeidsprosesser, dokumentasjon og pasientsikkerhet.

Når beslutningsmyndighet, roller og kontroll er tydelig definert, blir teknologien enklere å bruke på en måte som er både faglig forsvarlig og organisatorisk forankret.